Elevator stories
Natalie
Montanari
Trattoria Montanari ligger på Grev Turegatan i Stockholm, femti meter nedover gaten fra Juniper – nære nok til at de to har blitt ekte naboer, ikke bare navn i samme kvartal. Går du på badet der, finner du Junipers egen håndsåpe og håndkrem, en liten detalj ingen av de to virksomhetene reklamerer for.
Natalie Montanari er en av eierne, sammen med søsknene sine, og restauranten bærer farens navn av en grunn som går lenger tilbake enn de ti årene den har vært åpen.
Om hvordan det startet
«Faren min kom til Sverige på slutten av 60-tallet og åpnet flere restauranter, blant annet Capri, Martini og Invito,» sier hun. «Søsknene mine og jeg vokste opp i den verdenen. Ærlig talt tror jeg vi hadde flere familiemiddager på restaurant enn hjemme.»
Han gikk bort for tjuefem år siden, og livet som fulgte med de restaurantene, forsvant med ham. Det var noe Natalie savnet i mange år før hun og søsknene hennes bestemte seg for å gjenskape det selv.
«For rundt ti år siden bestemte søsknene mine og jeg oss for å hedre ham, og matkulturen vi vokste opp med og elsket mer enn noe annet, ved å åpne Trattoria Montanari,» sier hun.
Om stemningen de skapte
«Trattoria Montanari er en liten, livlig og familievennlig nabolagsrestaurant,» sier hun. «Maten er selvfølgelig i fokus, italienske klassikere laget med ingredienser av høyeste kvalitet.»
Stemningen får like mye oppmerksomhet: familiebilder, italienske bøker i hyllene, vegger i varme farger, italiensk musikk som spiller stille i bakgrunnen. De fleste ansatte snakker italiensk, og det ligger en jevn understrøm av spøk og godlynt erting som Natalie mener bidrar til den avslappede, imøtekommende stemningen gjestene merker så snart de setter seg ned.
«Mange gjester forteller oss at de føler seg som om de er i Italia når de er her,» sier hun. «Det er akkurat den følelsen vi ønsker å gi.»
Om detaljene gjestene aldri nevner, men legger merke til
«For oss er det alt,» sier hun. «Fra hvordan maten tilberedes og serveres, til hvordan rommet føles når du kommer inn, og til og med hva du opplever på steder folk kanskje ikke tenker over, som toalettene.»
Disse små øyeblikkene former hvordan en gjest føler seg, uten noen gang å gjøre noe nummer av det – og det er akkurat samme område Juniper jobber innenfor: produkter laget for daglig bruk, valgt fordi de får et vanlig øyeblikk til å føles gjennomtenkt.
Om hva man bør bestille
«Å, det er vanskelig!» sier hun. «Vi har flere retter vi rett og slett ikke kan fjerne fra menyen, stamgjestene våre ville protestert umiddelbart.»
To av disse faste innslagene er Spaghetti alle Vongole og Tagliatelle al Tartufo, sammen med en tiramisu hun heller ikke har noe ønske om å fjerne.
«En personlig favoritt som forrett er Culatello con Stracciatella e Tartufo,» sier hun, «enkle råvarer av høy kvalitet i en perfekt kombinasjon. Akkurat slik italiensk mat bør være.»
Detaljen de fleste gjester ikke helt klarer å sette fingeren på, er som regel den minste: en håndsåpe på badet med en bestemt duft, valgt med hensikt, i en restaurant som fint kunne sluppet unna med en umerket flaske – men ikke gjorde det. Trattoria Montanaris nettside har resten, men den korte versjonen er den verdt å huske: det er femti meter unna, og verdt turen.